Jeg har spilt mange MMO-er opp gjennom årene. De fleste begynner likt: du lager en figur, klikker deg gjennom noen samtaler, slåss mot noen ulver og samler trepinner, før du sakte men sikkert mister lysten. Chrono Odyssey startet også slik – men etter noen timer merket jeg noe annerledes.
Først og fremst er det utrolig hvor mye frihet du får i det som egentlig bare er karakteropprettelsen. Jeg brukte sikkert en halvtime bare på å forme ansiktet til figuren min. Det høres kanskje trivielt ut, men det sier mye om hvor seriøst spillet tar spillerens rolle. Jeg lagde en karakter som faktisk føltes unik, ikke bare en klone av tusen andre.
Spillverdenen er stor, sømløs og vakker – og jeg mener virkelig vakker. Biomene varierer fra snødekte landskap til sumpområder og grønne enger, og alt glir sømløst over i hverandre. Det er ikke bare pent å se på, det føles også levende og ekte. Utforsking gir mening, og jeg ble stadig fristet til å ta avstikkere fra hovedveien.
Jeg spilte som ranger, og prøvde først med kontroller. Det gikk ikke så bra. Siktingen føltes upresis, og piler bommet lett selv når jeg trodde jeg hadde låst inn et mål. Mus og tastatur ga en mye bedre opplevelse, og det virker som spillet er mest optimalisert for det foreløpig. En gang ble jeg truffet av et flammeangrep jeg egentlig hadde dodget – det virket som spillet og serveren ikke helt var enige om hva som skjedde. Slike ting skjer i en beta, men det er noe utviklerne bør ta tak i før ting blir mer krevende.
Historien starter dramatisk, med kamp, tidsreiser og mystiske relikvier, men det er måten den fortelles på som fungerer best. Du går fra oppdrag til oppdrag med en naturlig flyt, og selv om det ikke er banebrytende, klarer det å holde på interessen. Det minner litt om strukturen i Guild Wars 2, hvor du beveger deg gjennom verdenen i ditt eget tempo, men fortsatt føler du deltar i noe større.
En ting jeg virkelig likte, var hvordan innsamling og håndverk føles som viktige deler av spillet. Etter at du får tilgang til et spesielt objekt kalt Chronotector, åpner det seg et helt nytt lag av innhold. Jeg løp rundt og samlet ressurser med sigd, øks og hakke, og det føltes faktisk givende. Det er ikke sånn at du drukner i materialer, men du får nok til at det føles verdt innsatsen. Og kanskje viktigst: systemet virker balansert, ikke laget for å tvinge deg til å grinde i timesvis.
Det som irriterte meg litt, var hvordan håndverkssystemet fungerer i praksis. Kartet i byen var ikke særlig intuitivt, og det tok altfor lang tid å finne ut hvor jeg kunne gjøre hva. Det burde vært mulig å holde musepekeren over ikoner for å se hva som er hva, i stedet for å klikke på alt. Og hvorfor kan jeg ikke sjekke hva jeg kan lage og hva jeg mangler mens jeg er ute og samler? Det ville spart masse tid.
Så er det det store spørsmålet: hvordan blir økonomien? Det er vanskelig å si nå, men balansen virker lovende. Du får ikke for mye, og det virker som spillet legger opp til at handel og innsats skal henge sammen. Men alt dette kan kollapse hvis det ikke blir beskyttet mot botting og utnyttelse. Erfaringen fra andre spill sier at det er lett å miste kontroll.
Når det gjelder innhold for viderekomne spillere, har utviklerne antydet at det vil være både instanser, raids og spesielle soner hvor PvE og PvP møtes. Hvis de virkelig mener alvor med at man ikke trenger å logge inn hver dag for å «holde følge», men heller kan fokusere på det man liker – enten det er kamp, handel eller håndverk – da har de min fulle oppmerksomhet.
Konklusjonen min etter denne testen? Chrono Odyssey er langt fra ferdig, men det er også langt mer interessant enn mange andre MMO-er jeg har testet de siste årene. Det prøver ikke å være alt for alle, men det føles som det vil gi deg friheten til å spille på din måte, uten å straffe deg for å ikke jage det nyeste utstyret hver uke. Og det alene er nok til at jeg gleder meg til å se mer.