Tuesday, October 19, 2021
HjemAnmeldelseImmortals Fenyx Rising - Anmeldelse

Immortals Fenyx Rising – Anmeldelse

Immortals Fenyx Rising er ikke bare et friskt pust for utviklerne, men også for oss gamerne. Det er tydelig tegn på her har utviklerne hatt det moro å lage spillet, og det er tydelige tegn på den greske mytologien har falt godt i smak som tematikk.

Navn: Immortals Fenyx Rising
Utvikler:
Ubisoft Quebec
Utgiver:
Ubisoft
Lansert:
03.12.2020
Tilgjengelig på: PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S, PC (Epic og Uplay), Nintendo Switch, Stadia
Omtalt på: Xbox Series X
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Det er noen punkter jeg kan garantere deg både spillere og andre spillmedier/influensere kommer til å reagere på, som jeg også nevnte i vår førsteinntrykk av Immortals Fenyx Rising, er likheter og inspirasjoner fra spill som The Legend of Zelda: Breath of the Wild, Genshin Impact og Assassin’s Creed. Odyssey hvorav sistnevnte er ganske åpenbart da det er de samme utviklerne.

I hovedtrekk så handler Immortals Fenyx Rising om en ny helt som er dødelig og ikke en av de olympiske gudene. Det som derimot skjer er at vår nye helt kalt Fenyx må redde gudene og hjemmene deres rundt omkring i ‘The Golden Isles’ og få oppløst den mørke forbannelsen over verdenen som Typhon, barn av Gaia har sluppet ut over verdenen. Typhon har klart å komme seg ut av fengselet Zeus hadde satt Typhon i, og ønsker nå å ødelegge Zeus og gjenvinne tronen til Olympos. Prometheus som er lenket fast på toppen av et fjell, godtar å bistå Zeus med å beseire Typhon hvis Zeus vinner et veddemål. Prometheus spår at en dødelig (Fenyx) vil beseire Typhon. Hvis Fenyx ikke klarer det så skal Prometheus hjelpe Zeus, men hvis Fenyx klarer det så må Zeus sette Prometheus fri. Å så arrogant Zeus er som tror at alle mennesker er håpløse, godtar dette veddemålet lett.

Den onde Typhon | Bilde: Kim Haug – Ulvespill

Med komiske innslag og underholdene samtale Zeus og Prometheus har seg imellom, så begynner Prometheus å fortelle historien til Fenyx, en enkel historieforteller og skjoldbærer som våkner opp på en ukjent strand på et ukjent sted med broren sin borte og mannskapet og resten av menneskene rundt seg blitt gjort om til stein. Og det er her vår historie begynner.

“Det er det her som er underholdning”

Jeg nevnte i introduksjonen at det er noen få punkter andre kommer til å kommentere om dette spillet, og stemmeskuespillet på noen av karakterene er nok en ett av de. Men det er nok også her jeg mest sannsynligvis kommer til å bli skadeskutt for å si. Jeg synes faktisk at det gjennomsnittlige stemmeskuespillet på hovedkarakteren (Fenyx) ikke gjorde noe, og det på grunn av det fantastisk skrevet manuskriptet og replikkene. For det er det her som er underholdning, samtalene, replikkene, og “one-liners” absolutt alle kommer med er vel noe vi kan klassifisere som dårlig pappa vitser eller ‘Bad-Dad-Jokes’ som noen sier, og det er den type humor som treffer meg så inderlig godt at jeg fort kan bli sittende en time eller fem for lenge å spille. Utover i historien så får du møte mange kjente guder fra den greske mytologien, som Ares, Hermes og flere. Det som legges godt merke til er den komiske underholdene biten, jeg har ekstremt lyst å gi spesifikke eksempler, men det føles også feil for meg å ødelegge overraskelsen for dere, men tro meg, det er verdt det.

Zeus og Prometheus på fjellet | Bilde: Ubisoft

For å oppsummere historien, så føles historien komisk underholdene, den føles lett og luftig, den er ikke tung og dyster, det gir mer en glad følelse og latter. (Og ikke minst et oppgitt blikk av min samboer på grunn av den dårlige humoren)

‘Mi Amor’, tror en viss pil har truffet meg | Bilde: Kim Haug – Ulvespill

Dette er ikke et lineært spill heller, du kommer til å oppleve et stort kart med masse områder du må låse opp. Det er heldigvis ikke så like stort som utviklerne sitt forrige prosjekt, Assassin’s Creed: Odyssey, men mer på et akseptabelt nivå at det ikke føles overveldende ut. Og som mange andre åpne verden spill, så må jo verdenen fylles med innhold og aktiviteter. ‘The Golden Isles’ er fylt med mystiske skapninger, legendariske bosser, puzzles å løse som å huske lyre melodier, løse stjernetegn puzzles ved å plassere store klinkekuler riktig på et brett (lettere sagt enn gjort, for du må faktisk få tak i disse klinkekulene som er låst fast bak hver sin mini-puzzle), navigering utfordringer hvor du må løpe fra A til B innen en tidsfrist, Pil & Bue utfordring hvor du må styre pilen gjennom en løype av små ringer, samle inn episke kister og diamanter. Hvorfor skal du gidde å gjøre alt dette ved siden av hovedhistorien? Jo nettopp fordi dette er med på å oppgradere Fenyx sin helse, stamina, kombo angrep også videre. Men det som kanskje er den mest givende utfordringen er nok Tartaros sine fangehull utfordringer som kan ligne ganske mye på en type platforming med en masse ‘puzzle-solving’.

Jeg har sittet mange timer med spillet nå og jeg har fått mersmak, jeg vil ha mer og mer kommer i etter lansering med annonserte ekspansjonspakker. Med sin 4K60fps mulighet så føles det som det er jeg som sitter på en sky med en lyre og spiller høylytt elegant “morn du” musikk.

I både Assassin’s Creed: Odyssey og Assassin’s Creed: Valhalla sine massive verdener med en masse brutal deilig action, aktiviteter og oppdrag så føles disse spille litt tunge i lengden. Det kan vel kanskje sammenlignes mer som et “seriøst” spill, med tung og seriøs historie og tar seg selv mer høytidelig. Immortals Fenyx Rising derimot er stikk motsatt, og det føles så godt å kunne spill et slikt spill igjen Et spill som ikke tar seg selv så seriøst, har litt mer kreativ frihet og tydelige merker at utviklerne leker seg med designet og gameplay, noe som igjen medfører at spillerne også kan kose og leke seg med det som blir servert. (Det hørtes litt feil ut, men ja..)

Wiiii | Bilde: Kim Haug – Ulvespill

“Immortals Fenyx Rising er uten tvil en skjult perle i 2020”

Kampsystem, ferdighetstre, oppgraderinger, samleobjekter, puzzles og masse masse mer føles ikke overveldende, det er lett å lære, og jeg kan ikke understreke mer om hvor godt er å kunne spille spill som dette igjen. Immortals Fenyx Rising er uten tvil en skjult perle i 2020.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

  • Historie 10
    10/10
  • Grafikk 9
    9/10
  • Gameplay 10
    10/10
  • Kontrollere 10
    10/10
  • Musikk/Lydspor 10
    10/10
  • Gjenspillingsverdi 10
    10/10

Oppsummering

Immortals Fenyx Rising er et friskt pust i en bunke av spill som tar seg selv mer høytidelig. Det er godt å kunne kjenne på et spill som har litt kreative friheter og leker seg med historie og gameplay, og det taes imot med store åpne armer hos meg. Humoren treffer meg så perfekt at det gjør vondt å bli truffet av Amors piler, og jeg vil si at jeg har falt under Afrodites magiske kraft og har fått mersmak av dette spillet.

Overall
9.8/10
9.8/10
Sending
User Review
0 (0 votes)

Pros

  • Et godt frisk pust av både sjanger og historie
  • Utfordrende puzzles som igjen gir mestringsfølelse
  • Gameplay / Kamp system er en fryd å spille

Cons

  • Stemmeskuespillet på noen karakterer kunne ha vært hakke bedre
  • Noe teksturer er litt grumsete

Kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

RELATED ARTICLES

Siste Nytt

Total
1
Share
X