Saros er et spill som sniker seg litt innpå deg. Uten de store overskriftene eller den mest iøynefallende presentasjonen, bygger det seg gradvis opp gjennom solid gameplay og en tydelig følelse av flyt. Etter noen timer så står jeg igjen med en opplevelse som leverer der det teller, men som også viser noen sprekker i helheten.
Navn: Saros
Utvikler: Housemarque
Utgiver: Sony Interactive Entertainment
Lansert: 30.04.2026
Tilgjengelig på: PlayStation 5
Omtalt på: PlayStation 5 Pro
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Saros traff meg litt fra siden. Da det først ble annonsert, var det ærlig talt et spill jeg knapt ofret en tanke. Det så greit ut, men ikke noe som ropte etter oppmerksomhet. Kanskje nettopp derfor føles det litt interessant å sitte her nå, etter noen timer på PlayStation 5 Pro, og innse at det faktisk er ganske mye å like her, selv om det aldri helt når de høydene det tydelig sikter mot.
«Dette er et spill som vokser på deg, selv om det aldri helt klarer å overbevise deg fullt ut.»
Du spiller som Arjun Devraj, en slags elitekriger sendt til planeten Carcosa for å finne ut hva som har skjedd med en tapt koloni. Premisset er i utgangspunktet ganske standard sci-fi, men det er ikke historien som drar deg inn her. Det er gameplayet. For når Saros først slipper deg løs, er det vanskelig å ikke bli sugd inn i flyten.
Skytingen er umiddelbart tilfredsstillende. Det føles stramt, presist og lynraskt, akkurat slik man forventer fra Housemarque etter Returnal. Fiendene fyller skjermen med prosjektiler, og du må hele tiden være i bevegelse. Det er intenst, men aldri kaotisk på en frustrerende måte. Alt kan leses, alt kan læres.
Det som virkelig løfter kampene er hvordan spillet balanserer risiko og belønning. Soltari Shield lar deg absorbere fiendtlig energi og sende den tilbake som kraftige angrep. Det gjør at du hele tiden fristes til å spille mer aggressivt enn du kanskje burde. Og når det sitter, når du står midt i kaoset og bare flyter gjennom kampene, føles det skikkelig bra.
Roguelite-strukturen er også solid. Du dør, starter på nytt, men tar med deg progresjon videre. Heldigvis er dette gjort på en måte som faktisk føles motiverende. Du merker fremgang, både i ferdigheter og i oppgraderinger. Det er ikke bare grind for grindens skyld.
Modifier-systemet er en liten favoritt. Små endringer i reglene kan snu opp ned på hvordan du spiller. Plutselig må du tenke annerledes, bruke nye strategier, og det gir spillet en friskhet som holder det gående lenger enn jeg først trodde.
Men så er det disse små tingene som stadig trekker deg litt ned igjen. For eksempel mister du artefakter når du dør, og det kan være skikkelig surt. Spesielt når du føler at du hadde en god run på gang. Det er ikke nok til å ødelegge opplevelsen, men det er nok til at du av og til legger fra deg kontrolleren med et lite sukk.
Utforskningen av Carcosa er også litt todelt. På den ene siden er det en utrolig stemningsfull verden. Den konstante formørkelsen gir alt et mørkt, nesten uvirkelig preg. Kombinert med lyddesignet er det tidvis ganske hypnotisk.
På den andre siden kan det bli litt for mye tomgang. Du løper gjennom områder som ser kule ut, men hvor det ikke skjer så mye. Etter hvert begynner du å merke det. Tempoet faller, og det bryter litt med den ellers så sterke flyten spillet har i kampene.
Historien er, for å være helt ærlig, ganske kjedelig. Den gjør jobben sin, men ikke så mye mer. Du plukker opp hologrammer og får små drypp av hva som har skjedd, og det er greit nok, men det engasjerer aldri skikkelig.
Dialogen utenfor mellomsekvenser hjelper heller ikke. Animasjonene er stive, og karakterene mangler litt liv. Ansiktene spesielt føles ikke helt på nivå med resten av spillet, noe som er litt synd når omgivelsene ellers ser så bra ut.
Teknisk sett er Saros likevel imponerende mye av tiden. På PlayStation 5 Pro ser det skarpt og detaljert ut, med flotte effekter og et lydbilde som virkelig løfter opplevelsen. Musikken er spesielt verdt å trekke frem, den gir spillet en egen identitet.
Det er riktignok noen små ytelsesdropp her og der, men ikke nok til å ødelegge noe. Du merker det, men du tilgir det ganske raskt fordi resten av opplevelsen flyter såpass bra.
DualSense-bruken er også solid. Du kjenner forskjell på våpen, på kraften i angrepene og på energien du absorberer. Det gir en ekstra dimensjon som gjør at kampene føles enda mer tilfredsstillende.
Når man sammenligner med Returnal, er det vanskelig å ikke gjøre det automatisk, så merker man fort at Saros ikke helt når opp. Det mangler litt av den samme tyngden, den samme følelsen av at alt sitter perfekt.
Samtidig er det kanskje litt urettferdig å sammenligne for mye. Dette er et annet spill, med egne ideer og egne styrker. Og det skal sies, det er fortsatt et spill jeg har hatt det genuint gøy med.
«Saros overrasket meg, men ikke nok til at jeg helt falt for det.»
Det er bare ikke et spill som blåser deg av banen.
Til slutt sitter jeg igjen med en litt blandet, men fortsatt positiv følelse. Jeg koste meg mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre, spesielt med tanke på hvor lite jeg egentlig brydde meg i starten.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Saros
Oppsummering
Saros leverer intens og tilfredsstillende action med solid progresjon og sterk atmosfære, spesielt i kampene. Samtidig holder en svak historie, litt monotone utforskningspartier og noen tekniske småproblemer det tilbake fra å nå toppen. Det er et spill som overrasker positivt underveis, men som ikke helt klarer å bli like minneverdig som det kunne vært.
User Review
( votes)Pros
- Sterk og intens action
- Tilfredsstillende skyting
- God progresjon
- Balansert utfordring
- Smart modifier-system
- Variert gameplay
- Solid roguelite-struktur
- Sterk atmosfære
- Imponerende lyd og musikk
- Gode DualSense-effekter
Cons
- Kjedelig historie
- Stiv dialoganimasjon
- Svake ansiktsanimasjoner
- Perioder med treg utforskning
- Små ytelsesproblemer
- Når ikke nivået til Returnal