Er du som meg som av og til skulle ønsket at man skulle skru tilbake tiden, gjøre små endringer for å forbedre utfallet? Dette har vært et sentralt tema for Prince of Persia serien, hvor man på et eller annet hvis kan kontrollere tiden. Å det hadde jo vært en så kraftig egenskap å ha. Du sa noe dumt i bursdagen til bestemor, skru tilbake tiden noen sekunder å dropp den kommentaren om kusina di som slapp ut «feil» Men denne gangen har ikke prinsen noe Dagger of Time, eller magisk venninne som kan reddet deg hvis du tabbet deg ut. Men i likhet med tittelen så har series begitt seg ut på Rougelike sjangeren. Det er en stor forandring for serien, men det kan jo hende det kanskje funker?
Navn: The Rogue Prince of Persia
Utvikler: Evil Empire
Utgiver: Ubisoft
Lansert: 25.05.2025 (Digitalt) 10.04.2026 (Fysisk på Switch/Switch 2)
Tilgjengelig på: PlayStation 5, PC, Xbox Series X, Nintendo Switch og Switch 2
Omtalt på: Nintendo Switch 2
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
Spillet har vært ute i litt under et år etter at det kom ut av early access, å ble utgitt på Nintendo Switch rett før jul. Fra å med 10 April kan spillet også kjøpes fysisk til Nintendo Switch 2.
Prince og Persia er en historisk serie som har pågått siden 1989, men som har gjort mange endringer gjennom årene. Å gå over til roguelike er kanskje den største endringen serien har gjort etter at serien gikk fra 2D til 3D på 2000 tallet. Men etter å død utallige ganger og startet på nytt og på nytt, så er dette kanskje et av de seriene som har kledd sjanger bytte tross alt. Spillet startet som en early access og har utviklet seg en del før den nå kom ut i full utgivelse.
Så i likhet med tidligere spiller man som en Prince ikke den samme som tidligere men en ny prins, kongeriket blir angrepet folk blir tatt til fange og du blir drept. Du våkner på nytt utenfor konge riket og må redde de rundt deg og kongeriket fra truende farer. Du lærer fort og brutalt at når du dør så blir du sendt tilbake til basen du våknet i. Du mister alt du har funnet, våpen, penger og sjeler du har samlet borte. Men tvisten er at du kan finne permanente oppgraderinger som du beholder selv ved død, som åpner opp for nye forbedringer som kan hjelpe deg på senere runder. Hvis du har spilt spill som Dead Cell ( som Evil Empire var med på å utvikle DLC til) Returnal, Hades eller Slay the Spire så veit du hvordan disse type spill fungerer. Jeg har ikke vært mye borti denne sjangeren, så det ble et lite sjokk hvor brutalt det kunne være noen ganger. Jeg har opplevd å kommet gjennom 5 nivåer samlet masse oppgraderinger og oppgradert våpnene på fult, for å så bli vasket gulvet med av en boss som sto mellom meg og målet mitt. For å så også død rett etter jeg kom ut fra basen. Så det har variert veldig hvor vondt det var å måtte begynne på nytt.
Jeg er en stor fan av PoP serien, å på et tidspunkt var jeg ikke fornøyd med hva de hadde gjort med serien, dette var ikke Prince of Persia som jeg liker det. Jeg forelsket meg i serien med dens akrobatiske action og spennende story og puzzles som virkelig gjorde at du måtte bruke hode. Å her får jeg da et 2D PoP hvor jeg bare dør og må begynne på nytt hver gang, starter en Quest for å fullføre en puzzle for å bare dø og måtte begynne på nytt igjen. Men så begynte det å klikke på et tidspunkt, plutselig hadde jeg nok sjeler til å gi meg en permanent boost på våpnene mine og deres utvalg. Så fikk jeg ekstra healing flaske, for å så kunne ha muligheten til å død en gang uten å bli sendt tilbake til start. Små endringer som gjorde en ny runde litt lettere, å målet litt mer oppnåelig. Plutselig klarte jeg å ta den ene bossen som hadde vasket gulvet med meg flere ganger, som ga meg et av deres angrep som gjorde at jeg var i stand til en liten gulvvask. Å da kjente jeg på en følelsen av tilfredstillelse, som gjorde at jeg vil prøve på nytt og på nytt. Runder som kunne ta meg 30 minutter kunne plutselig blåses igjennom på 2. Jeg oppdaget nye områder, fikk nye våpen og fant nye medaljonger som i visse kombinasjoner kunne bli skikkelig dødelig for fiendene mine. Jeg kjente på den samme følelsen jeg fikk den gangen jeg spilte Balatro og fikk helt insane kort kombinasjoner, jeg endte til og med å teste Dead Cells igjen å forstå endelig hvordan det spillet også var satt sammen. Jeg forstår endelig hvorfor Roguelike sjangeren appellerer for så mange, jeg måtte bare få den innpakket i et papir jeg kjente igjen.
The Rogue Prince of Persia kommer med en enkel men effektiv grafisk tilnærming med håndtegnet grafikk som kler 2D meget godt og områder som alle forteller sine egne historier noen av de bærer så vidt preg at alt har gått at skogen mens andre virkelig har fått en reel mørk magi makeover så variasjonen er stor. Lydbilde var ufattelig fet til tider med eksotiske melodier med moderne beats, hvor man også fikk rolige pust av fin bakgrunnsmusikk. Det var ikke noe hardmetal som vi fikk i Warrior Within for (å herregud) snart 22 år siden, men tøff og hardt treffende bakgrunnslyd. Jeg spilte for det meste på Switch 2 «docked» modus, hvor det var et par tilfeller av stuttering, heldighvis for det meste når spillet lastet inn eller ved start og slutt at nivåene. Jeg testet det også på PC for man har nemlig cross progresjon, men der var det faktisk samme problemet så foreløpig så tror jeg det har noe med nett å kommunikasjon med server å gjøre.
Game title: The Rogue Prince of Persia
Oppsumering
Dette var kanskje ikke den retningen jeg håpet serien skulle ta, men nå i retrospekt så kan jeg si at det var en kledelig sjanger for serien. Akrobatikken er ikke like tight som The Lost Crown var som vi fikk for noen år siden, å når man passerer en hvis kneik så stopper vanskelighetsgraden litt opp. Spillet inviterer deg til å prøve flere runder med oppgaver som sender deg i forskjellige retninger som heldigvis blir med over selv ved død. Jeg savnet under nærkamper et parry system eller en ordentlig dukke unna manøver som vi har sett i andre spill i sjangeren men også i serien. Kampsystemet føltes litt manglende til tider, å som nevnt akrobatikk som ikke blir utnyttet så sterkt som ønsket men den er relativt tilgivende skal nevnes i samme setning. Dette endte opp som en god forrett til sjangeren, men for seriens del håper jeg det går litt tilbake til sine røtter igjen.
User Review
( votes)Pros
- Godt gjennomført sjanger bytte
- Tilfredsstillende øyeblikk når man får den rette builden
- Inviterer til å spille gjennom flere ganger
Cons
- lite utnyttet akrobatikk
- Combat skulle vært litt strammere
- Ujevn vanskelighets kurve