Med langt over 6900 timer brukt i World of Warcraft, så falt valget på hvem som skulle dra på seg rustningen og dra tilbake i tid til Northrend seg ganske naturlig. Kan virkelig Wrath of the Lich King fortsatt underholde så mange år etter sin debut? Forsvinner følelsen av “Klassisk World of Warcraft” ettersom ekspansjonene kommer? Vi tar en kikk!
Navn: WoW Classic: Wrath of the Lich King
Utvikler: Blizzard Entertainment
Utgiver: Blizzard Entertainment
Lansert: 26.09.2022 (13.11.2008)
Tilgjengelig på: Microsoft Windows, MacOS
Omtalt på: Microsoft Windows
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.
«Wrath of the Lich King» var en av de største milepælene i World of Warcraft sin historie, da det med denne utvidelsen startet endringen av spillet sine hovedgrunner som hadde vært der siden starten. Alle endringene kom på ingen måte med en gang, men endringene startet allerede her, og man kan i dag fortsatt se rester av det i spillets hovedutgave i dag.
Velkommen til Northrend
Northrend i seg selv er en stor og variert sone som enklest kan beskrives som kald. Det er mye snø, mye fjell, åpne landskap og eventyret her er hardt og brutalt. Området ble introdusert i Warcraft III, men gjør seg absolutt best i Wrath of the Lich King, der man virkelig får oppleve landskapet og stemningen dette området gir. Én ting som er viktig å huske, er at før denne ekspansjonen var det svært få områder i World of Warcraft som hadde store partier med snø, så samme hvor kaldt og “kjipt” det kan føles, så var det noe nytt som spillere elsket.
Dette var ikke det eneste nye som kom med ekspansjonen, langt derifra. Den største nyheten før lanseringen av ekspansjonen var World of Warcraft sin første “Hero Class”, en klasse som hadde en unik starthistorie og du begynte som lvl 55, istedenfor å starte på lvl 1. Det var restriksjoner rundt dette, så klart, du kunne bare ha én per server og slikt, så folk ikke skulle utnytte det alt for mye.
Death Knight viste seg å være både en formidabel tank og en fantastisk damage dealer i grupper, selv om det skal sies at det var en stor del frustrasjon når man hadde spilt sin karakter i 55 levler og kunne mekanikken til klassen sin svært godt, å få en Death Knight med på laget som akkurat hadde startet og ikke kunne hverken opp eller ned på klassen sin.
“Denne ekspansjonen er en av de viktigste i World of Warcraft sin historie”
– Axel Aubert, Ulvespill
Når jeg ser tilbake så var kanskje DEN største nyheten i Wrath of the Lich King introduksjonen av Achievement systemet. Dette lagde en ny avhengighet i spillet – “Achievement Hunters” og mye gammelt innhold fikk brått nytt liv, når man jaget etter de forskjellige milepælene som var satt opp for deg. Noen ga deg belønninger i form av kosmetikk eller duppeditter, men det viktigste av alt var skrytefaktoren! Det som virket som et lite og meningsløst tillegg til spillet viste seg i etterkant at var en av de funksjonene som mange ganger ga ny motivasjon til å spille. Bra jobbet, Blizzard!
Neste store ting som gjorde denne ekspansjonen så bra var introduksjonen av den felles byen Dalaran. Ja, vi hadde hatt Shattrah City i Burning Crusade, men det er svært få som kan si med hånden på hjertet at de likte seg der. Dalaran derimot ble en levende by som alltid var full av spillere og hadde mye spennende innhold i seg selv som man kunne leke med.
Nostalgisk kaos
Selve lanseringen av Wrath of the Lich King var som forventet ved alle ekspansjoner som World of Warcraft har hatt, en kaotisk nostalgitrip til serverproblemer, lange køer og uventede problemer. Helt ærlig så må jeg si at de som skrek og hylte på åpningen over disse problemene kan ta seg en bolle, sette seg i skammehjørnen og tenke på hva de sier. Det hadde ikke vært en ekte nostalgisk lansering av Wrath of the Lich King uten akkurat dette.
Vel inne så var det den vanlige jakten for å slå på fiendene, som du hadde i oppdrag om å drepe, først. Hadde du ikke første slaget så fikk du heller ikke belønning for å drepe det. Noen frustrerende timer senere åpnet heldigvis mulighetene seg og spillere forsvant i forskjellige retninger så det var mulig å nyte reisen mer uhindret.
Selv om progresjonen er enormt mye saktere enn der den er i World of Warcraft nå, så er den merkbart mye kjappere enn den var i Burning Crusade. Blizzard hadde derimot valgt å ikke gi med “Instance Queue” funksjonen som opprinnelig kom i Wrath of the Lich King, da mange spillere hadde uttrykt at akkurat denne funksjonen var en av de tingene som senket det sosiale aspektet i spillet. Personlig så likte jeg den funksjonen, men den var ikke kritisk. Den kom derimot veldig fort etter lanseringen, så det var nok flere som savnet den.
Har da Wrath of the Lich King klart å overleve, selv 14 år etter det ble lansert første gangen? Fortjener det fortsatt 9/10 poeng, som det fikk den gangen det ble lansert? Svaret er et høyt, rungende JA! Denne ekspansjonen er en av de viktigste i World of Warcraft sin historie. Nå kan den nytes med oppgradert grafikk, et team som er forberedt på alle problemene som oppsto den gangen og enklere kan ordne dette, kanskje den mest balanserte ekspansjonen når det kommer til klasser sin effektivitet og verdi og ikke minst achievements. Kan det bli bedre?
-
Historie 10
10/10
-
Grafikk 9
9/10
-
Gameplay 9
9/10
-
Kontrollere 9
9/10
-
Musikk/Lydspor 10
10/10
-
Gjenspillingsverdi 10
10/10
Oppsummering
Om du aldri hadde gleden av å virkelig oppleve World of Warcraft: Wrath of the Lich King og de helt fantastiske tingene som åpner seg på slutten av spillet så misunner jeg deg litt, du har nå muligheten å oppleve alt dette for første gang – en opplevelse jeg virkelig unner alle.
Overall
9.5/10
User Review
( vote)Pros
- Fantastisk historie
- Mengder av nytt innhold å utforske
- Achievements
- Hundrevis… Nei, tusenvis av timer med underholdning
Cons
- Si farvell til virkeligheten i (alt for) mange timer
