Atlas Fallen – Anmeldelse

Jeg likte veldig godt The Surge serien fra Deck13, og når jeg fikk se Atlas Fallen for første igang ifjor under Gamescom, så begynte jeg å bli litt bekymret. Og det kan nesten se ut som mine bekymringer ikke har blitt endret på enda.

Navn: Atlas Fallen
Utvikler: Deck13
Utgiver: Focus Entertainment
Lansert: 09.08.2023
Tilgjengelig på: PC, Xbox Series X, PlayStation 5
Omtalt på: Xbox Series X
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Deck13 har stått bak noen fascinerende prosjekter tidligere, så det var med stor forventning jeg kastet meg over deres nyeste tilbud: Atlas Fallen. Dessverre er ikke alt det som glitrer gull, og til tross for noen få lyspunkter, føltes denne tittelen ofte kjedelig.

Atlas Fallen ønsker spillerne velkommen med en svak åpning, som umiddelbart setter tonen for et spill som dessverre sliter med å heve seg. Mangelen på en dypere historie betyr at motivasjoner ofte er uklare, hendelser virker ikke sammenkoblet, og følelsesmessige høydepunkter faller flatt. For et studio som tidligere har skapt intrikate fortellinger, føles Atlas Fallen som et skritt tilbake.

Når det kommer til visuell fremstilling, er “underwhelming” ordet som kommer til sinnet. Selv om spillverdenen vi nå er i har satt høye standarder med fotorealistisk grafikk og detaljrikdom, møter Atlas Fallen knapt nok kravene. Selv om karaktermodellene er anstendige, er de definitivt ikke neste generasjons. Miljøer, som kunne ha vært denne tittelens redning, ser uinspirerte ut og lider av og til av tekniske problemer, noe som reduserer innlevelsen.

Det finnes et lyspunkt, selv om det er svakt. Traverseringsmekanikkene i Atlas Fallen er genuint tilfredsstillende. Vekten og momentumet til karakterene føles håndgripelig, og dette blir en sjelden glede midt i andre frustrerende spillmekanikker. Imidlertid mangler spillet det unike aspektet, noe som ville få det til å skille seg ut fra mengden av titler i sjangeren. Kombinert med dårlig stemmeskuespill, som ofte drar deg ut av viktige øyeblikk, er det vanskelig å bli helt engasjert.

Musikken og lydsporet hverken hever eller reduserer opplevelsen. Det er funksjonelt, fyller hullene, og gir stemning der det kreves. Men, akkurat som historien, mangler det en minneverdig melodi som henger igjen etter at konsollen er slått av.

Deck13s forsøk på kontroller for Atlas Fallen kan best beskrives som midt på treet. De er verken innovative eller problematiske. Karakterbevegelse føles flytende under traversering, men andre handlinger og interaksjoner mangler den skarpe responsiviteten spillere har kommet til å forvente i denne tidsalderen.

Gitt mangelen på en overbevisende historie og ingen unike spillmekanikker å utforske videre, er det begrenset motivasjon for å dykke tilbake inn i verdenen til Atlas Fallen etter fullført. Dette hemmer spillets gjeninnspilling verdi alvorlig.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.