Little Nightmares serien er noe som har falt i full smak for omtrent alle hos oss i Ulvespill, og Little Nightmares 3 blir ingen unntak, vi har fått testet ut tredje spillet i serien litt under Gamescom.
Vi fikk nylig muligheten til å teste Little Nightmares 3 i omtrent en time, og selv om forventningene var høye, var vi spent på hvordan serien ville klare seg med et nytt studio bak rattet. Supermassive Games, kjent for deres arbeid med skrekkspill som The Quarry og Until Dawn, har tatt over utviklingen etter Tarsier Studios, og det var mye spekulasjon om hvordan dette skulle påvirke seriens særegne atmosfære og gameplay.
Testen vår tok oss med til banen som går under navnet «Candyfactory», et område som føles like foruroligende som det høres ut. Her måtte vi styre de to protagonistene Low og Alone, i et samarbeid som føles både naturlig og utfordrende. Det som virkelig skilte seg ut, var samarbeidsmodusen (co-op), som vi fikk prøve for første gang. Selv om det er første gang Little Nightmares-serien inkluderer ekte samarbeidsspill, føles det kjent på mange måter.
Fra første stund føltes det som å tre tilbake i den kjente verdenen av Little Nightmares. Spillet bevarer den samme mørke, creepy atmosfæren som gjorde de første spillene så minneverdige, og den klaustrofobiske følelsen av å være liten og sårbar i en verden dominert av groteske, overdimensjonerte voksne er like sterk her. Både Low og Alone beveger seg på samme måte som tidligere protagonister Six og Mono, og gameplayet holder seg tro til seriens tradisjon med lette plattformelementer, puslespill og nervepirrende gjemsel.
Et av de store nye elementene er introduksjonen av våpen. Alone er utstyrt med en massiv skiftenøkkel som kan brukes til å åpne låste dører, mens Low har en bue og pil for å klare spesifikke utfordringer. Selv om dette er en ny funksjon for serien, føltes det som en naturlig utvidelse av gameplayet, selv om de to karakterene i stor grad føles like å styre.
Co-op-modusen var en sentral del av vår demo, og selv om den bringer noe nytt til bordet, var det ikke uten sine svakheter. I teorien burde samarbeidet mellom Low og Alone gi dypere utfordringer og mer komplekse puslespill, men i Candyfactory føltes det ofte som om co-op-funksjonaliteten var litt påtvunget. Å åpne ventiler sammen eller hjelpe hverandre over hindringer føltes mer som en måte å få begge karakterene til samme sted på, snarere enn å kreve genuint samarbeid.
Det er også verdt å nevne at det å spille sammen med en annen person kan ta bort noe av den intense atmosfæren som kjennetegner Little Nightmares-serien. Når man har en medspiller, blir det lettere å le av situasjoner som egentlig skal være skumle, og noe av den krypende frykten forsvinner.
Til tross for dette, er det ingen tvil om at Little Nightmares 3 beholder mye av det som gjorde de tidligere spillene så fengslende. Det dystre fabrikkmiljøet, med sine deformerte voksne som lager godteri i groteske mengder, setter den perfekte scenen for merkelige og uhyggelige opplevelser. I en spesielt minneverdig scene måtte vi snike oss forbi en skremmende gammel dame, som tydelig hadde ondsinnede intensjoner. Disse sekvensene lever opp til seriens rykte for å skape en dyp følelse av uro.
Selv om det er noen bekymringer rundt samarbeidsmodusen, er det klart at Supermassive Games har en dyp forståelse for hva som gjør Little Nightmares unikt. Selv om Candyfactory-banen kanskje ikke viste frem co-op-elementene på sitt beste, gir spillets atmosfære, estetikk og gameplay oss håp om at det ferdige produktet vil levere den samme skrekkinnjagende opplevelsen som fansen elsker.
Little Nightmares 3 en lovende oppfølger som ser ut til å balansere nyvinninger med kjente elementer på en måte som både nye og gamle fans kan glede seg til. Vi ser frem til å se hvordan resten av spillet utvikler seg når det endelig lanseres.