Det føles alltid litt spesielt å starte et nytt Pokémon-eventyr. Den blandingen av forventning, nostalgi og håp om at denne gangen skal Game Freak virkelig finne den perfekte balansen mellom gammelt og nytt. Med Pokémon Legends: Z-A har de faktisk kommet ganske nær. Etter mange timer i Lumiose City, både i kamp, på oppdrag og i rolige øyeblikk hvor jeg bare lot musikken fylle rommet, sitter jeg igjen med et stort smil, men også et lite sukk over hva spillet kunne vært.
Navn: Pokemon Legends: Z-A
Utvikler: Game Freak
Utgiver: Nintendo
Lansert: 16.10.2025
Tilgjengelig på: Nintendo Switch, Nintendo Switch 2
Omtalt på: Nintendo Switch 2
Fått via: Kjøpt spillet selv for å kunne anmelde spillet
Historien tar oss tilbake til Kalos-regionen, fem år etter hendelsene i Pokémon X & Y. Men glem idylliske skoger og sjarmerende landsbyer, denne gangen er vi fanget midt i Lumiose City, et urbant kaos av glass, stål og neonlys. Quasartico Inc. jobber med å gjenoppbygge byen etter Team Flare-krisen, og resultatet er et Paris-inspirert metropol i stadig endring. Det er et spennende utgangspunkt, litt Cyberpunk 2077 møter Pokémon, men etter hvert som timene går, merker man at alt foregår innenfor ganske trange rammer. Lumiose City er vakker på avstand, men mangler den variasjonen og følelsen av eventyr som Pokémon-serien vanligvis lever av.
Jeg startet reisen min som en fersk turist med et ganske klassisk valg: Chikorita, Tepig eller Totodile. Det er litt nostalgisk å se de gamle traverne igjen, men samtidig savner jeg virkelig noen nye arter å oppdage. Heldigvis veier spillets struktur opp for dette. Tidlig blir jeg dratt inn i Z-A Royale, en gigantisk turnering der trenere kjemper om å stige i rang fra Z til A, med et løfte om å få et ønske oppfylt når toppen nås. En enkel, men effektiv rammehistorie som raskt gir mening når de mystiske «Rogue Mega Evolutions» begynner å dukke opp og forvandle Lumiose City til en kampplass mellom mennesker og Pokémon ute av kontroll.
Det er her spillet virkelig finner sitt særpreg. De sanntidsbaserte kampene føles som et kjærkomment friskt pust etter flere tiår med turbaserte systemer. Jeg kan løpe, dukke, posisjonere meg og føle at jeg er en del av kampen, ikke bare en tilskuer bak et menyvalg. Når Mega Evolutions aktiveres, og lyset fra energien fyller skjermen mens musikken når sitt klimaks, ja, da kjente jeg faktisk et lite snev av barnlig begeistring. Dette er det mest intense og morsomme kampsystemet Pokémon noen gang har hatt.
Men det er ikke bare kampene som imponerer. Historien er mørkere, mer moden enn jeg forventet. Figuren AZ, den udødelige skikkelsen fra X & Y, spiller en sentral rolle igjen, og måten spillet binder sammen fortiden, byens sår og den nye generasjonen trenere på, er genuint rørende. Når Prism Tower til slutt forvandler seg til et gigantisk, metallisk monster og jeg står skulder ved skulder med Zygarde for å redde byen, merket jeg at jeg faktisk brydde meg om hva som skjedde. Z-A forteller en historie som tør å ta seg selv på alvor, uten å miste den varme, eventyrlystne sjelen serien er kjent for.
Rent teknisk er spillet en blandet opplevelse. På Nintendo Switch 2 kjører det som en drøm, nesten låst 60 bilder i sekundet, og animasjonene er de beste serien har hatt. Karaktermodellene ser levende ut, og kamper flyter silkemykt. Men når jeg tok meg tid til å se nærmere på verden rundt meg, begynte sprekkene å vise seg. Teksturene er tidvis så lavoppløste at man skulle tro de var hentet fra forrige generasjon, og selv om byen er stor, føles mange områder flate og livløse. Wild Zones, der Pokémon skal ferdes fritt, er små og føles mer som dekor enn ekte økosystemer.
Parkour-systemet, som jeg trodde skulle bli et høydepunkt, ender opp som en halvveis implementert gimmick. Det føles som et forsøk på å gi frihet, men styringen er for stiv og ujevn til at det blir gøy. Og starten? Den er altfor treg. Før jeg virkelig fikk slippe løs i byen, hadde jeg allerede rukket å lage meg kaffe og lure på om spillet noen gang kom til å åpne seg.
Likevel, når alt kommer i gang, er det vanskelig å legge fra seg. Det er så mye å gjøre i Lumiose City, sideoppdrag, utfordringer, kamper, samleobjekter og hemmeligheter. Flerspillerdelen, Battle Club, er faktisk overraskende morsom. Å konkurrere mot andre trenere i sanntid om å fange eller slå flest Pokémon på tid, eller å klatre på ranklistene i direkte dueller, er hektisk og vanedannende.
Musikken fortjener også et lite øyeblikk i rampelyset. Den er både moderne og nostalgisk, med sterke melodier som får blodet til å pumpe under kampene. Jeg tar meg selv i å nynne på temaene lenge etter at jeg har slått av konsollen, og ja, soundtracket fikk faktisk babyen min til å danse, så jeg må nesten gi ekstra poeng for det.
Det er synd at Game Freak igjen velger å slippe en Day 1-DLC, for det gir alltid et lite stikk i entusiasmen. Og selv om grafikken til tider imponerer, er det ingen tvil om at Z-A bærer preg av å være et kryssgenerasjonsspill. Mangelen på stemmeskuespill gjør også at enkelte scener mister litt av kraften sin.
Men når rulleteksten endelig ruller, og jeg ser tilbake på alt jeg har opplevd, sitter jeg igjen med en følelse av tilfredshet. Pokémon Legends: Z-A er kanskje ikke perfekt, det er fortsatt et spill fanget mellom gammelt og nytt, men det er det mest levende, modige og engasjerende Pokémon-eventyret jeg har spilt siden Arceus.
Det minner meg på hvorfor jeg falt for serien i utgangspunktet, oppdagelsen, kampene, følelsen av vekst. Og når jeg ser på Zygarde som flyr over en gjenfødt Lumiose City, tenker jeg at dette kanskje er starten på noe virkelig spennende for fremtidens Pokémon-spill.
Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.
Game title: Pokemon Legends: Z-A
Oppsummering
Pokémon Legends: Z-A er en modig ny retning for serien, med sanntidskamper som føles fantastiske, en overraskende sterk historie og en verden som, selv med sine begrensninger, føles mer levende enn noen gang. Grafikken og det trange bymiljøet trekker noe ned, men helheten er en energisk og følelsesrik opplevelse som minner oss på hvorfor Pokémon fortsatt betyr så mye.
User Review
( votes)Pros
- Sanntidskamper som føles friske og intense
- Overraskende moden og gripende historie
- Fantastisk musikk og lydspor
- Stabil ytelse på Nintendo Switch 2 (nær 60 fps)
- Engasjerende progresjon gjennom Z-A Royale
- Gode karaktermodeller og animasjoner
- Flerspillerdelen Battle Club er morsom
- Sterk følelse av nostalgi kombinert med nytenkning
Cons
- Lumiose City føles trang og lite variert
- Noe lavoppløste teksturer og kjedelige miljøer
- Mangelen på stemmeskuespill reduserer innlevelsen
- Treg start og klønete parkour-system
- Day 1-DLC trekker ned helhetsinntrykket
- Wild Zones er små og lite interessante
- Grafisk utdatert sammenlignet med andre Switch 2-spill