The Dark Eye: Chains of Satinav – Nintendo Switch Anmeldelse

The Dark Eye: Chains of Satinav og The Dark Eye: Memoria fikk meg til å huske hvordan det var å spille på 90-tallet. Etter å ha spilt gjennom disse spillene, kjenner jeg at jeg faktisk savner denne sjangeren som vi dessverre ser alt for lite til i nyere tid.

Navn: The Dark Eye:Chains of Satinav
Utvikler: Daedalic Entertainment
Utgiver: Daedalic Entertainment
Lansert: 22.juni 2012 (Windows) 27.januar 2021 (Switch)
Tilgjengelig på: Windows, Nintendo Switch
Omtalt på: Nintendo Switch
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Spillet fra Daedalic Entertainment er en port fra PC-spillet som kom ut i 2012. Men, til forskjell fra mange andre spill, er ikke dette et spill hvor man merker den høye alderen. De håndmalte bakgrunnene i dette tradisjonelle pek-og-klikk eventyret er utmerket på Nintendo Switch.

I spillet spiller man som Geron, en fyr som blir sett på som ulykkesbringer og et dårlig tegn. Innbyggerne i kongeriket Andergast har et nesten overdrevet syn på hvor mye uflaks Geron betyr. For å klare seg, bor han nå hos fosterfaren sin, og jobber i likhet med faren som fuglefanger. Og dette er ikke så dumt, for etterspørselen etter fuglefanging har økt, nå som sorte ravner begynner å bli stadig mer aggressive mot folkene i byen.

Etter hvert vil du også møte en magisk fe som bor i skogen ved Andergast, Nuri. Nuri har en naiv, og til tider irriterende væremåte. Kan hende er dette resultatet av å ha bodd dypt inne i en hule mesteparten av livet. Uten å avsløre for mye, vil selvfølgelig personligheten hennes sørge for at både du og henne havner i problemer titt og ofte.

Spillet prøver å gjøre det det kan for å få meg til å bry meg om både Nuri og Geron, men jeg føler rett og slett ikke at spillet klarer å overtale meg til å like hovedfigurene. Dette går egentlig igjen i hele spillet, hvor jeg føler at variabelt skuespill og innøvde replikker til tider fremstår som så uekte at jeg flere ganger faller ut av historien spillet prøver å få meg til å like.

Selve spillet fremstår som ganske lineært (etter én gjennomspilling), og selv om jeg synes det har vært helt ok å bruke et par kvelder på å spille igjennom, er det neppe et spill jeg kommer til å kjenne noe behov for å spille flere ganger.

Selv om selve historien ikke fenger, så føler jeg selve spillet gjør det. Chains of Satinav klarer på en kjempegod måte å unngå fellen som veldig mange pek-og-klikk spill gjør: Å gjøre oppgaver for vanskelige.

Chains of Satinav sørger for at gåteløsningen er ganske enkel, uten å fremstå som for enkel. Jeg vil derfor anbefale dette for alle som har lyst til å prøve et pek-og-klikk eventyr uten de alt for vanskelige oppgavene. Oppgavene fremstår heller ikke som unaturlige, og passer perfekt inn i både historien og som artig tidsfordriv. Spillet unngår også at du må ta i bruk/huske den ene tingen du fikk for 4-5 timer siden i starten av spillet, her brukes det meste nesten med en gang du har plukket det opp. Herlig!

Spillet er en etterlevning av de fantastiske 2D-eventyrene jeg husker fra 90-tallet. Det er enkelt: Du utforsker verdenen ved å klikke på forskjellige punkter på skjermen. Det er ikke noe hastverk, og du kan ta all tid til hjelp. Uheldigvis synes jeg det ble litt for enkelt å bruke joysticken til å lyse opp de områdene man kan utføre handlinger på. Jeg skrudde av hjelpemiddel i starten av spillet og trodde dette ville kunne medføre litt mer utfordring, men merket ikke noe her.

Spillets bakgrunner ser helt fantastiske ut, og jeg syntes flere av dem var med på å løfte spillet. Allikevel kan jeg ikke si det samme om animasjonene. De skiller seg så mye ut fra bakgrunnene at de fremstår som store sår i en ellers så magisk fremstilling. For meg virker det nesten som om man brukte for mye tid på bakgrunnene, og glemte figurene som faktisk skal ha hovedrollen.

Musikken er til tider fantastisk, men jeg kan ikke si at det er noe jeg kommer til å lete opp for å høre på nytt.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

Skrevet av: Daniel Aass Bredesen