Ulvespill

Spillmagasin | Esport | LAN

It Takes Two – Anmeldelse

Josef Fares og utvikler laget beviser nok en gang at de er kongen av samarbeidsspill. Jeg tør til og med å påstå at dette er tidenes samarbeidsspill til dags dato.

Navn: It Takes Two
Utvikler:
Hazelight
Utgiver:
EA Originals
Lansert:
26.03.2021
Tilgjengelig på: PlayStation 4/5, Xbox One, Xbox Series X|S, PC
Omtalt på: PlayStation 5
Fått via: Vi har fått en kode av dette spillet fra utgiver eller PR selskap for å kunne skrive en anmeldelse.

Det forventes ikke akkurat at et spill om å skille foreldre skal være en av de beste samarbeid opplevelsene noensinne. Men det er nettopp dette Hazelight får til med It Takes Two.

Dette er det nyeste spillet fra Hazelight Studios, som også skapte co-op-eventyret A Way Out.
I likhet med A Way Out så er du avhengig av å spille med noen enten over nett eller på samme skjerm. Det kan kanskje høres skummelt eller begrenset ut, men jeg kan love deg at opplevelsen din blir bra, fordi spillet klarer å levere en opplevelse som utnytter dette konseptet fullt ut. Og det er ekstra gøy å spille spillet og oppleve historien og utfordringene hvis du spiller dette med din bedre halvdel, slik jeg gjorde med min forlovede.

Du spiller som mann og kone som planlegger å skille seg. Den unge datteren deres, som har laget sine egne dukkeversjoner av foreldrene sine, ønsker at de kan bli venner igjen. Og som vi alle vet, må ønskene til barn bli oppfylt. Paret blir fanget i dukkene og tvunget til å samarbeide når de prøver å komme seg tilbake til datteren.

Forutsetningen sørger for noe hjertesnor, og det gir deg et scenario der to personer som helst ikke vil være i nærheten av hverandre lenger, må samarbeide. Det er en god innramming for et samarbeidsspill.

Du vil bruke mesteparten av tiden din på å spille plattform og løse oppgaver sammen. For det første er jeg overrasket over hvor bra 3D-plattformen føles. Hopping og løping er mer presist her enn i mange spill dedikert til den slags opplevelse.

Men det er alle disse oppgavene som gjør It Takes Two spesielle. Mange co-op-spill er avhengige av de samme triksene. De vil for eksempel ha en spiller på en spak som beveger en plattform en annen spiller står på. I dette spiller så er det mer kreativt. Tidlig navigerer du i et skur ved å ri gjennom rørene til en misfornøyd ødelagt støvsuger. Du trenger ofte en spiller for å sikte enden av slangen mens en annen skyter ut av røret.

It Takes Two gjør også en god jobb med å gi hver spiller separate verktøy. På et tidspunkt har kona et hammerhode mens mannen har noen spikre (og jeg som konstant kalte de negler, “nayler”, og andre kalleord før jeg faktisk sa spiker…) som han kan kaste i trevegger. Hvert verktøy er nyttig alene. Kona kan bruke hammeren til å knuse glasskrukker, mens ektemannen kan bruke spikerne til å få plattformene til å feste seg på plass. Men du trenger oftere å bruke dem sammen. For eksempel kan mannen kaste spikerne slik at kona kan svinge av dem med hammeren.

“Jeg tør til og med å påstå at dette er tidenes samarbeidsspill til dags dato.”

Og tempoet er fantastisk. Du har aldri sittet fast på en level for lenge. Så flott som den spiker-og-hammer-delen er, er det bare å rote med mekanikerne i ett område før du går til noe nytt. Og du går alltid over til noe nytt, og på en eller annen måte fungerer hver nye idé like bra som den siste. Noen ganger kjører du til og med over minispill som gir deg en sjanse til å ta en pause fra eventyret og bare ha litt tullete moro. Den ene har deg til å spille whack-a-mole, med mannen som tar rollen som jordrotta og kona gjør whacking. Det er absurd … men likevel underlig konkurransedyktig. Jeg lo hele tiden og gjorde nok mer skade på forholdet med min forlovede enn godt.

Boss-kampene er et høydepunkt. De tar mekanikken du lærer, og får deg til å bruke dem i en anspent kamp. Husker du de vakuumrørene jeg snakket om før? Ikke lenge etter den scenen kjemper du mot en sint støvsuger og må jobbe sammen for å bruke sitt eget sug for å skyte bomber mot ansiktet hans. (Og ja, det ble en del koffert vitser under denne seksjonen)

En siste ting som jeg ønsker å nevne er nivået på kreativiteten her, jeg blir rimelig imponert over hva de har fått til. Fantasien har bare fått slått seg løs og tar du ett sekund og ser deg rundt så skjønner du hva jeg mener med en gang. Bruken av vannslange kobling som våpen, underbukse som seilfly, gerilja militær ekorn og masse masse mer uten å spoile for mye.

Lurer du på hvordan vi setter score på spillene vi anmelder? Da kan du sjekke ut vår anmeldelse policy her.

  • Historie 10
    10/10
  • Grafikk 10
    10/10
  • Gameplay 10
    10/10
  • Kontrollere 10
    10/10
  • Musikk/Lydspor 10
    10/10
  • Gjenspillingsverdi 10
    10/10

Oppsummering

It Takes Two er bare en serie morsomme samarbeidsøyeblikk. Det er noe av det morsomste jeg noensinne har hatt med et spill for to spillere. Det er også et pent spill, med belysningen som skiller seg ut som spesielt imponerende. På PlayStation 5 er det en jevn opplevelse på 60 bilder per sekund.

Jeg sliter med å tenke på et annet co-op puslespill som er bedre. Kanskje Portal 2? Selv om det er sant, hører It Takes Two på samme nivå. Finn deg en venn (eller en følelsesmessig distansert ektefelle) og tilbring litt tid med It Takes Two. Det blir noe av det morsomste du får i år.

Overall
10/10
10/10
Sending
User Review
0 (0 votes)

Pros

  • Utmerket level design
  • God historie og manus
  • Kreativiteten bare blomstrer over alt

Cons

  • Du får så mersmak at du sitter igjen med en tom følelse av å få mer
    (På en positiv måte)
  • Er jeg fortsatt forlovet?
%d bloggers like this: